Aleander var ikke fornøyd med denne seieren, men arbeidet med kraft og kløkt for å få Luther dømt. Med en iver som var en bedre sak verdig, appellerte han til fyrstene, prelatene og andre medlemmer av forsamlingen og anklaget Luther for oppvigleri, opprør, ugudelighet og blasfemi. Men den hissigheten og fanatismen som pavens representant la for dagen, viste altfor tydelig hva som bodde i ham. «Det er hat og hevnlyst mer enn nidkjærhet og fromhet som driver ham», sa folk. – Samme. Mer enn noen gang før var majoriteten i riksdagen innstilt på å se med velvilje på Luthers sak.