En ivrig bibelgransker
Snart ble Zwingli kalt til å forlate Basel for å ta fatt på sin livsoppgave. Det første arbeidsfeltet hans var et sogn oppe i Alpene, ikke langt fra hjemtraktene. Fordi han var blitt ordinert til prest, «gikk han helt og fullt inn for å søke sannhet i Guds Ord, for han var klar over», sier en annen reformator, «at den som skulle ta seg av Kristi hjord, trengte mye kunnskap.» – Wylie, b.8, kap.5. Jo mer han studerte Bibelen, desto klarere så han kontrasten mellom dens lære og vranglæren i romerkirken. Selv ville han bare bøye seg for Bibelen, Guds Ord, som er den eneste fullkomne og ufeilbare trosregelen, og han mente at den måtte være sin egen tolk. Derfor våget han ikke å bruke Skriften til støtte for en forutfattet teori eller læresetning, men så det som sin plikt å finne ut hva Bibelen selv lærte. Han søkte å benytte seg av all hjelp for å oppnå en hel og riktig forståelse av dens innhold, og han tryglet om Den hellige ånds veiledning som han var sikker på ville åpenbare denne forståelsen til alle som søkte Gud i oppriktig bønn.