Med en hemmelig lengsel lyttet han til alt det faren fortalte om den åndelige førstefødselsretten, og han tok omhyggelig vare på det han hadde hørt av moren. Dag og natt var tankene hans opptatt av dette, inntil det ble den altoppslukende interessen i hans liv. Men selv om Jakob satte de evige verdiet ovet de timelige, hadde han ennå ikke noen sann erfaringskunnskap om den Gud som han tjente. Hjertet var ikke blitt fornyet ved Guds nåde. Han trodde at løfter om ham selv ikke kunne oppfylles så lenge Esau beholdt førstefødselsretten. Hele tiden spekulerte han på hvordan han kunne sikre seg den velsignelsen som hans bror brydde seg så lite om, men som var så dyrebar for ham selv.