Jakob er minnesmerke om Guds nåde, så han kunne stanse på derte hellige steder og tilbe Gud når som helst han drog forbi. Han kalre sreder Betel "Guds hus". I dyp takknemlighet gjentok han for seg selv at Gud ville være med ham, og gav så dette høytidelige løfte: "Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd og gi meg brød å ete og klær å kle meg med, og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, og denne sten som jeg har reist opp som en minnesten, skal være er Guds hus og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende."