"Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, for at I ikke skal dø, ... for Herrens salvings-olje er på eder." Moses minnet sin bror om det Gud hadde sagt: "På dem som står meg nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige meg." Aron tidde. Hans hjerte var tynger av fortvilelse over sønnenes død, idet de uten varsel ble revet bort midt under en fryktelig synd som han nå innså var en følge av hans egen pliktforsømmelse. Men han gav ikke uttrykk for sine følelser. Han måtte ikke vise noe tegn på sorg og dermed gi inntrykk av at han bifalt synd. Folket måtte ikke bli ledet til å knurre mot Gud.