Edomittene var etterkommere av Abraham og Isak. For disse sine tjeneres skyld hadde Gud vist nåde mot Esaus barn. Han hadde gitt dem Se'ir-fjellet, og der kunne de leve uforstyrret hvis de ikke ved sin egen synd stilte seg utenfor Guds nåde. Hebreerne skulle fotdtive og uttydde kanaanittene som hadde fylt utettfetdighetens beger. Men edomitteres prøvetid var ennå ikke slutt, og derfor skulle de behandles med batmhjertighet. Gud gledet seg ved barmhjertighet, og han viset medynk føt han sendet sine straffedommer. Han påla Istael å skåne Edoms folk før han bød dem å tilintetgjøte Kanaans innbyggete.