"Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg." Bare den trofaste Rahab med hennes hus ble spart. Det var en innfrielse av løftet speiderne hadde gitt henne. Selve byen ble brent med palassene og templene og de storslagne byggverk fulle av all slags luksus og kostbare tepper og klær. Det som ikke kunne brennes, "sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern", skulle benyttes i tabernakeltjenesten. Endog selve stedet der byen hadde ligget, ble bannlyst. Jeriko skulle aldri bygges opp igjen som festningsverk. Straffedom ble uttalt over enhver som våget å bygge opp igjen de murene som Guds makt hadde jevnet med jorden. Det ble høytidelig kunngjort til hele Israel: "Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar seg fore å bygge opp igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter opp dens porter, skal det koste ham hans yngste." Den totale tilintetgjørelsen av folket i Jeriko var bare en fullbyrdeIse av befalingen Gud tidligere hadde gitt gjennom Moses angående innbyggerne i Kanaan: "Da skal du slå dem med bann." "I de byer som hører disse folk til, . . . der skal du ikke la noe som drar ånde, bli i live."'