"De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land." Han "førte dem som en hjord i ørkenen". "De vakte hans harme med sine offer hauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder." "Han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde oppslått blant menneskene. Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin hetlighet i fiendens hånd."' Likevel forlot han ikke sitt folk for godt. Det fantes alltid en rest som var tro mot ham. Fra tid til annen oppreiste Gud tapre menn som kjempet mot avgudsdyrkelsen og utfridde israelittene fra deres fiender. Men så snart befrieren var død og folket ikke lenger stod under hans myndighet, vendte de gradvis tilbake til avgudsdyrkelsen. Slik ble historien om frafall og straff, syndsbekjennelse og utfrieise gjentatt gang på gang.