Han var omgitt av en frodig og avvekslende natur. Vinrankene med sine tunge klaser lyste i solskinnet, og trærne med sitt grønne løvverk vaier i brisen. Solen som flommet over himmelhvelvingen, gikk som en brudgom ut av sitt kammer, glad som en helt tok den fatt på sitt løp. Han betraktet fjellene som hevet seg mot himmelen med Moabs vakre berghamrer i det fjerne. Over det hele hvelvet den vakre, blå himmelen seg, og bak alt sammen var Gud. Han var ikke synlig, men hans verk forkynte hans pris. Dagslyset som sendte sitt gylne skjær over skoger og fjell, marker og elver, ledet tankene hans mot lysenes far som er opphavet til all god og fullkommen gave. Hver dag var en ny åpenbarelse av Skaperens karakter og storhet, som fylte den unge poeten med tilbedelse og glede.