Israels hær var nedslått. Soldatene følte seg motløse og sa til hverandre: "Ser I den mann som kommer frem der? Han kommer for å håne Israel." I skam og harme utbrøt David: "Hvem er denne uomskårne filister, at han har hånet den levende Guds hær?" Da Eliab, Davids eldste bror, hørte dette, var han fullt klar over de følelser som rørte seg hos David. Selv mens han gjette sauene, hadde han lagt for dagen en sjelden dristighet og styrke. Når brødrene hans tenkte på Samuels hemmelighetsfulle ærend hjemme hos dem, ante de hva saken gjaldt. De ble misunnelige da de så at David ble æret fremfor dem, og de elsket og aktet ham ikke for hans oppriktighet og broderkjærlighet. De betraktet ham bare som en enfoldig gjetergutt. Eliab oppfattet spørsmålet hans som en personlig kritikk fordi han selv var for feig til å gjøre noe for å bringe filisteren til taushet. I ergrelse utbrøt han: "Hvorfor er du kommet her ned, og til hvem har du overlatt de to-tre får der i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap; det er for å se på striden du er kommet her ned." David svarte høflig, men bestemt: "Hva har jeg gjort nå? Det var jo bare et ord."