På ny ble David tuktet fordi han hadde vist så liten tro at han hadde søkt tilflukt hos filistrene. Nå fikk han se hvor trygt det var blant Guds og hans folks fiender. Davids menn gav ham skylden for den ulykken som hadde rammet dem. Da han angrep amalekittene, hadde han provosert dem til å hevne seg. Likevel hadde han følt seg så trygg midt blant sine fiendet at han forlot byen ubevoktet. Mennene hans var så ute av seg av sorg og harme at de kunne finne på hva som helst, og de truet endog med å stene lederen sin. |