Enhver anstrengelse fra Davids side for å skjule sin skyld, var uten resultat. Han hadde gitt seg i Satans vold. Farer truet overalt, og en vanære bitrere enn døden. I den desperate situasjon David var i, så han ingen annen utvei enn å føye mord til hor. Den onde, som hadde ført Saul i fordervelse, prøvde nå å ødelegge David. Selv om fristelsene hadde forskjellig karakter, hadde de det til felles at de førte til overtredelse av Guds lov. David resonnerte som så at dersom Uria ble drept i kampen mor fienden, ville ingen finne på å mistenke kongen. Batseba ville væte fri til å bli hans hustru, mistanken ville bli avledet, og kongens ære ville være reddet. Uria ble sendt av gårde med sin egen dødsdom, idet kongen lot ham overbringe et brev til Joab med denne beskjed: "Sett Uria lengst frem, der hvor striden er hårdest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør!" Joab, som allerede hadde ett snikmord på samvittigheten, nøle; ikke med å etterkomme kongens ordre, og Uria falt i kampen mot ammoJittene.