Han påstod at han trodde Vitnesbyrdene. Han forfektet at de var sanne og brukte dem på samme måte som du har brukt dem, for å gi kraft og et skinn av sannhet til det han påstod. Jeg fortalte dem at dette budskapet ikke var fra Gud, men at det ville bedra de godtroende. Han lot seg ikke overbevise. Jeg fortalte dem at synene hans datter (Anna) hadde hatt, var falske. Likevel påstod han at disse synene var lik søster Whites syner og vitnet om de samme ting. Denne datteren narret familien og atskillige andre som trodde disse falske budskapene. Det ble vist meg at den unge piken ikke var ærbar, men lastefull. . . .