Det finnes vandrestjerner som bekjenner seg til å være predikanter, utsendt av Gud, og som forkynner sabbaten på forskjellige steder. Men de har sannheten blandet med villfarelse og utbrer sin samling av uharmoniske anskuelser blant folket. Satan har drevet dem frem for å vekke avsky hos intelligente og fornuftige ikke-troende. Noen av dem har mye å si angående de åndelige gaver og er ofte svært oppstemt. De gir seg over til ville, opprørte følelser og utstøter uforståelige lyder som de kaller tungetalens gave. En viss klasse mennesker syntes å være betatt av disse merkelige foreteelser. En underlig ånd hersker over disse menneskene som gjerne vil rakke ned på og overvelde hver den som irettesetter dem. Guds Ånd er ikke i en slik gjerning og følger ikke slike arbeidere. De har en annen ånd. Likevel vil slike predikanter ha fremgang blant en viss klasse mennesker. Men dette vil i høy grad øke arbeidet for de tjenere som Gud måtte sende, og som har evnen til å fremholde sabbaten og Åndens gaver for folket i det rette lys. Deres eksempel og innflytelse fortjener å bli etterlignet.