De foreldre og lærere som er stolte av at de har fullstendig makt over sinn og vilje hos de barna som er under deres oppsyn, ville holde opp med sitt skryt hvis de kunne se hvordan livet vil forme seg for disse barna som slik underkaster seg på grunn av tvang eller frykt. Slike barn er nesten fullstendig uforberedt til å få del i de strenge ansvar livet krever. Når disse unge menneskene ikke lenger står under sine foreldre og lærere og blir nødt til selv å tenke og handle, er det nesten avgjort at de velger en feilaktig kurs og gir etter for fristelsens makt. De gjør ikke fremgang her i livet, og de samme manglene viser seg i deres religiøse liv. Hvis de som underviser barn og unge mennesker, klart kunne se hvilke følger deres misforståtte disiplin bringer i fremtiden, ville de forandre sin oppdragelsesmetode. Den klasse lærere som slår seg til tåls med at de har nesten fullstendig herredømme over sine elevers vilje, er ikke de beste lærere, selv om det i øyeblikket kan se smigrende ut.