Jeg husket godt en kveld om vinteren da det var snø på bakken, himmelhvelvingen lyste opp, himmelen så rød og truende ut og syntes å åpne og lukke seg, mens snøen så ut som blod. Naboene var veldig oppskremt. Mor tok meg ut av sengen i hennes armer og bar meg til vinduet. Jeg var glad; jeg trodde at Jesus kom og jeg lengtet etter å se ham. Mitt hjerte var fylt; jeg klappet i hendene av glede, og trodde at mine lidelser nå var over. Men jeg ble skuffet; det enestående fenomenet svant bort fra himmelhvelvingen og neste morgen stod solen opp som vanlig.