Etter å ha kommet til hektene, var jeg meget lykkelig for å bære fram mitt vitnesbyrd for Jesus og å berette om hans kjærlighet til meg. Jeg bekjente min manglende tro på Guds løfter og min feil ved å hindre Hans Ånds tilskyndelser på grunn av menneskefrykt, og erkjente at til tross for min vantro hadde han gitt meg et uventet bevis for hans kjærlighet og bærende nåde. Broren, som hadde vært imot meg, reiste seg og bekjente med tårer at hans følelser for meg hadde vært gale. Han bad ydmykt om min tilgivelse og sa: Søster Ellen, jeg vil aldri igjen hindre din vei. Gud har vist meg mitt hjertes kulde og hardnakkethet, som han har brutt ved beviset for hans kraft. Jeg har tatt veldig feil.