Jeg så at disse nasjonale fastene var en fornærmelse mot Jehova. Han aksepter ikke slike faster. Englen som sitter og skriver ned, skrev om dem: "Dere faster for strid og diskusjon og for å slå med ondskapens neve." Jeg ble vist hvordan våre ledende menn hadde behandlet de stakkars slavene som hadde kommet til dem for å få beskyttelse. Engler har skrevet det ned. Istedet for å bryde deres åk og la de nedtrykte gå fri, har disse mennene gjort åket mer plagsomt for dem enn når de er i deres tyranniske mesteres tjeneste. Kjærlighet til frihet leder de stakkars slavene til å forlate deres eiere og risikere deres liv for å få frihet. De ville aldri våge å forlate deres eiere og utsette seg selv for vanskeligheter og redsler ved en mulig gjenerobring, hvis de ikke hadde en like sterk kjærlighet til frihet som de fleste av oss. De rømte slavene har utholdt usigelige prøvelser og farer for å få deres frihet, og idet deres siste håp - for kjærlighet til friheten brant i deres hjerter - henvendte de seg til vår regjering for å få beskyttelse. Men deres tillit ble behandlet med den største forakt. Mange av dem ble behandlet grusomt fordi de våget å begå en så stor kriminalitet i deres anstrengelser for å få deres frihet. Store menn som gir seg ut for å ha menneskelige hjerter, har sett slavene nesten nakne og lide nød og har misbrukt dem og sendt dem tilbake til deres grusomme eiere og håpløse trelldom, og å lide umenneskelig grusomhet for at de våget å søke deres frihet. Noen i denne ulykkelige gruppen kastet de inn i usunne fangehull for å overleve eller dø, det bekymret de seg ikke om. De har fratatt dem friheten og den frie luften som himmelen aldri har nektet dem, og så overlatt dem til å lide for mat og klær. Og i lys av alt dette har de utropt en nasjonal faste! Herren sa ved Jesajas' munn: ”Likevel søker de meg dag etter dag, de ønsker å få kjennskap til mine veier, som om de var et folkeslag som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds rette dommer.” (Jes.58,2)