Igjen ble han oppfordret til å gjøre som keiseren sa, for så behøvde han ikke å frykte. «Jeg er fullstendig enig i at keiseren og fyrstene og til og med den mest uanselige kristne bør undersøke og vurdere bøkene mine, men bare på betingelse av at de lar Guds Ord være rettesnor. Et menneskes eneste plikt er å lyde det. Gjør ikke vold på min samvittighet som er bundet og lenket til Den hellige skrift.» – Samme.