De som fikk lov å bli boende i hjemmene sine, tok gjerne imot sine forfulgte trosfeller. Når de selv ble jaget bort, fant de seg gladelig i sin skjebne. Sant nok var det tusenvis som lot seg skremme av forfølgerne og valgte friheten ved å oppgi troen. Kledd i botsklær slapp de ut av fengslene for å vise at de hadde tilbakekalt. Men det var også mange - både rike og fattige - som uten frykt vitnet om evangeliet i fengselsceller, i «lollardtårn», i torturkamre og på bålet. De gledet seg over at de var funnet verdige til å få del i Kristi lidelser.