Barn ville bli spart for mye ondt dersom de ville være mer fortrolige med sine foreldre. Foreldre burde oppmuntre barna til å være åpne og likefremme overfor dem, til å komme til dem med vanskelighetene sine, og å legge tingene akkurat slik som de ser det, frem for foreldrene og spørre om deres råd når de er usikre på hva som er galt og riktig. Hvem andre enn foreldrene kan så lett se og peke på deres farer? Hvem kan forstå sine egne barns spesielle sinnelag så lett som dem? Moren som selv har betraktet hvet eneste forandring i sinnet helt fra barndommen av og som derfor er kjent med de naturlige tilbøyelighetene, er best i stand til å gi sine barn råd. Hvem andre kan fortelle hvilke karaktertrekk som må holdes i tømme, slik som moren kan når hun blir hjulpet av faren.