Fra "The Sign' of the Times", 9. juni 1898.
Etter at mennesket hadde falt i synd, påstod Satan at det var bevist at menneskene ikke var i stand til å holde Guds lov, og han forsøkte å få universets innbyggere med seg i dette. Det Satan sa, syntes å være riktig. Kristus kom for å avsløre bedrageren. Himmelens majestet overtok saken for mennesket, og med de samme midler som står til rådighet for menneskene, motstod han Satans fristelser slik menneskene må motstå dem. Dette var den eneste måten falne mennesker kunne få del i guddommelig natur på. Ved å ta menneskelig natur, ble det mulig for Kristus å forstå de prøver, sorger og fristelser de må møte. Englene som ikke personlig hadde opplevd synden, kunne ikke sette seg inn i menneskenes spesielle vanskeligheter. Kristus fornedret seg og tok menneskets natur, og ble fristet i alt på samme måte som vi, for at han skulle kunne hjelpe dem som blir fristet.