Atmosfæren ved sanatoriet bør være så munter og hyggelig og så selskapelig som mulig. De som kommer hit for å få behandling, må føle seg hjemme her. En plutselig forandring i spisetidene vil bringe dem i en urolig og usikker sinnstilstand. Ved å kreve forandringer i gjestenes vaner vil resultatet bli at de føler seg uvul og ikke liker seg. De vil bli urolige til sinns, og det vil sette dem i en unormal situasjon. På denne måten vil de gå glipp av de velsignelser som de ellers kunne ha fått. Men når det er absolutt nødvendig å gjøre forandringer i gjestenes livsvaner, så gjør det så skånsomt og omsorgsfullt som mulig. Da vil de se på forandringen som en velsignelse og ikke som et ubehagelig inngrep i deres frihet. . . .