Jeg husker engang da jeg var i -, og bodde på vårt sanatorium der. Jeg var henvist til å sitte til bord sammen med pasientene forat jeg skulle bli kjent med dem. Jeg så straks at det var gjort en stor feil i tilberedelsen av maten. Den var satt sammen slik at den var fullstendig smakløs. Dessuten var det slett ikke nok mat til at vi kunne spise oss mette. Vi ble bare så vidt halvmette. Jeg fant at det var umulig å finne noe som kunne tilfredsstille smaken. Jeg prøvde å få i stand en forandring på dette, og jeg tror at det ble gjort.