Luther ville nødig at hans steile holdning skulle bli oppfattet som opprør, og derfor skrev han til keiseren etter avreisen: «Gud som ransaker hjerter, vet at jeg gjerne vil lyde Deres Majestet på godt og ondt, i liv og død og uten noe annet forbehold enn Guds Ord som mennesket lever av. I alle livets forhold skal min troskap være urokkelig, for det betyr ikke noe for frelsen om vi taper eller vinner her. Men når det gjelder de evige ting, vil Gud ikke at vi skal bøye oss for andre mennesker, for underkastelse i åndelige saker er i virkeligheten tilbedelse, og det er det bare Skaperen som har krav på.» – Samme.