Jesus visste hva verden kunne tilby, men han var ikke opptatt av den. Med sin sjelsstorhet, sin opphøyde karakter og sin prinsippfasthet var han høyt hevet over verdens skikk og bruk. Profeten sier at "han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe" (Jes 53,3). Likevel kunne han ha blitt regnet med blant de fremste på jorden. De mest høytstående ville ha søkt hans gunst, hadde han nedverdiget seg til å ta imot deres hyllest, men han ønsket ikke menneskers ros. Han var upåvirket av all menneskelig innflytelse. Rikdom, posisjon, verdslig rang og menneskelig storhet betydde lite for ham som hadde forlatt himmelens prakt og herlighet, han som ikke hadde noen jordisk glans og prakt, som ikke var opptatt av luksus og ikke smykket seg med noe annet en ydmykhet.