Han hadde ikke vært lenge borte fra Worms før pavens menn fikk keiseren til å sende ut en kunngjøring mot ham. Der ble Luther fordømt som «Satan selv i menneskeskikkelse og kledd i munkekappe.» – D´Aubigné b.7, kap.11. Ordren gikk ut på å stanse ham så snart leidet utløp. Ingen skulle ha lov til å ta imot ham i sitt hjem, gi ham mat og drikke eller støtte ham i ord eller handling, hverken offentlig eller privat. Folk kunne pågripe ham hvor som helst og overlevere ham til myndighetene, og skriftene hans skulle ødelegges. Også tilhengerne hans skulle fengsles og deres eiendom konfiskeres. Alle som våget å trosse dette påbudet, ble rammet av de samme bestemmelsene.