Den gode sæden ligger kanskje en tid ubemerket i et kaldt, egenkjærlig, verdslig hjerte. Men senere taler Guds Ånd til sjelen. Da vokser det skjulte kornet opp og bærer til sist frukt til Guds ære. I vår gjerning her i livet vet vi ikke om dette eller hint skal lykkes. Det er heller ikke et spørsmål som vi skal avgjøre. Vi skal utføre arbeidet og overlate resultatet til Gud. "Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld." I Guds store pakt med menneskene sies det: "Så lenge jorden står, skal sæd og høst ... aldri mer ta slutt." Det er i tillit til dette løftet bonden pløyer og sår. Vi skal ikke arbeide mindre tillitsfullt med den åndelige såingen, men stole på hans forsikring: "Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det ti!." "Gråtende går de og sår sitt korn; med jubel skal de komme og bærer sine kornband."