Satan hadde motarbeidet Guds styresett siden han startet opprøret. Hans seier da han fristet Adam og Eva og førte synden inn i verden, hadde gjort denne erkefienden overmodig. Overfor himmelens engler skrøt han stolt av at Kristus som menneske ville være den svakeste, og at han selv da kom til å vinne over ham. Han hoverte over at Adam og Eva i Edens hage ikke hadde kunnet stå imot hans fristelser da han appellerte til appetitten. Med de samme midler - appetitt og lidenskap - hadde han beseiret menneskene som levde før syndfloden. Gjennom appetitten beseiret han israelittene. Han sa hånlig at selv da Guds Sønn var med Moses og Josva, kunne han ikke motstå hans makt når det gjaldt å lede sitt utvalgte folk inn i Kanaan, for nesten alle som forlot Egypt, døde i ødemarken. Selv den ydmyke Moses hadde han fristet til å tilta seg selv den ære som tilkom Gud. David og Salomo, som var blitt særlig velsignet av Gud, hadde han lokket til synd og til å pådra seg Guds mishag ved hjelp av appetitt og lidenskap. Og han skrøt av at han nok skulle klare å hindre Guds plan til frelse for menneskene ved Jesus Kristus.