Den menneskelige fornuft har alltid forsøkt å omgå eller tilsidesette den enkle, direkte undervisningen i Guds Ord. I enhver tidsalder har flertallet av dem som bekjenner seg til å følge Kristus, ringeaktet de forskriftene som omtaler selvfornektelse og ydmykhet, som krever beskjedenhet og enkelhet når det gjelder tale, oppførsel og klesdrakt. Resultatet har alltid vært det samme: Frafall fra evangeliets lære fører til at man etterligner de motene, skikkene og prinsippene som finnes i verden. En levende gudsfrykt må da vike for en død formalisme. Guds nærvær og kraft finnes hos en klasse ydmyke tilbedere som har trukket seg bort fra dem som elsker verden, og de er villige til å være lydige mot den undervisningen som Den hellige skrift gir. I generasjon etter generasjon har det vært slike som har hatt dette standpunktet. Det ene samfunnet har oppstått etter det andre, men når de har forlatt sin enkle måte å være på, har de tapt mye av den kraften de hadde til å begynne med.