Paulus var selv et vitnesbyrd om at han var verdifull i Frelserens øyne. Kristi offer hadde kjøpt ham fri. Han var vasket ren i Kristi blod og kledd i hans rettferdighet. Hans liv var skjult med Kristus i Gud, og han visste at han som beseiret døden, også kunne ta vare på det som blir overlatt i hans varetekt. I tanken grep han Frelserens løfte: "Jeg skal reise ham opp på den siste dag.” Tanker og håp dreide seg om Herrens gjenkomst. Da skarpretterens sverd lynte og dødsskyggen sluttet seg om martyren, var hans siste tanke, som også vil bli den første på oppstandelsens morgen, at livgiveren skal ønske ham velkommen til gleden som tilhører de frelste.