Den Store Striden kapitel 18. 234. Fra side 219 i den engelske utgave. | tilbake |
Slik fortsatte det i flere måneder. «Plutselig sto Frelserens skikkelse klart for meg», skrev han. «Det gikk opp for meg at det kanskje fantes en som var så god og medfølende at Han ville sone vår synd og dermed frelse oss fra å lide dens straff. Jeg følte straks hvor god og kjærlig Han måtte være og forestilte meg at jeg kunne kaste meg i armene Hans og stole på Hans barmhjertighet. |