Nå anstrengte Aleander seg til det ytterste for å overbevise keiseren om at det var hans plikt å håndheve det som paven hadde bestemt. Men ifølge tysk lov kunne dette bare gjøres med fyrstenes samtykke. Til slutt ga keiser Karl etter for Aleanders påtrengenhet og ba ham om å legge saken fram for riksdagen.