Hvor beklagelig det er at noen vil kaste bort dyrebar tid bare for å oppdage villedende teorier, når det finnes store forrådshus fulle av kost bare perler, og de kunne ha blitt rike på sannhetens vidunderlige skatter. Men i stedet for å samle seg om forkynnelsen av sannheten lar de fantasien dvele ved merkelige og nye ideer. Når de så begynner å forkynne disse a vikende meningene, kommer de i utakt med dem som Gud har satt til å løfte menneskene opp på sannhetens plattform. De kaster til side alt som vi har lært om å være enige i tro og lære, i stemninger og følelser. De ringeakter Jesu bønn om enighet, som om den skulle være unødvendig. De syntes ikke det er nødvendig for Kristi etterfølgere å være ett liksom han og Faderen er ett. De lar seg lede på avveier, og liksom Israels konge Jehu roper de til sine brødre at de må følge deres eksempel i nidkjærhet for Herren.