I historiens morgen kapitel 14. 113. Fra side 158 i den engelske utgave. | tilbake |
Den siste dagen var lik alle de andre. Da kvelden senker seg over steder, var alt preger av skjønnhet og trygghet mens det ubeskrivelig vakre landskapet lå badet i solnedgangen. Kveldens kjølighet hadde lokker innbyggerne ut, og de forlystelsessyke skarene drev omkring ivrig oppsatt på å nyte øyeblikkets gleder. |