Så en dag kom Esau hjem trett og sliten etter jakten og bad om å få noe av maten som Jakob da holdt på å lage i stand. Jakob, som alltid tenkte på førstefødselstetten, grep denne anledningen og tilbød å stille btorens sult mot å få denne rettigheten. "Jeg holder på å dø; hva skal jeg da med førstefødselsretten?" ropte den tankeløse, selvopptatte jegeren. For en rett linser gav han avkall på dette privilegiet og bekreftet det med en ed. På ganske kort tid kunne han ha skaffet seg mat i farens telt. Men for å tilfredsstille øyeblikkets trang byttet han i tankeløshet bort den kostelige arven som Gud hadde lovet hans fedre. Hele hans interesse gjaldt de nære ting. Han var beredt til å ofre det himmelske for å få det jordiske, og å bytte et fremtidig gode bort for å tilfredsstille øyeblikkets krav.