I historiens morgen kapitel 18. 144. Fra side 197 i den engelske utgave. | tilbake |
Plutselig kjente han at en sterk hånd ble lagt på ham. Først trodde han at det var en fiende som srod ham etter livet, og han prøvde å fri seg fra angriperen, I mørket kjemper de to om overtaket. Ikke et ord ble sagt. Jakob satte inn alle sine krefter og gav ikke etter et eneste øyeblikk. Mens han kjempet for livet, veltet skyldfølelsen inn over ham, og han så seg selv som en synder som var skilt fra Gud. Men i sin ytterste nød mintes han Guds løfter, og av hele sin sjel trygler han om nåde. |