Det var også andre som holdt vakt. I sine inderlige bønner hadde moren overlatt barner i Guds hender, og usynlige engler våket over stedet. Det var ogsåengler som ledet faraos datter. Hun ble nysgjerrig da hun fikk øye på den lille kurven, og da hun så det vakre barnet, var hun øyeblikkelig klar over hva som hadde skjedd. Barners gråt vakre medynk hos henne, og hun følte medlidenhet med den ukjente moren som hadde rydd til denne utvei for å redde livet til der vesle barnet. Hun bestemte seg for å redde gutten, og hun ville selv adoptere ham. Han skulle bli hennes egen sønn.