Da Moses hørte disse bebreidelsene, ble han helt fortVilet. Folkets lidelser hadde øket betraktelig, og over hele landet lød det klagerop fra både nnge og gamle. Alle var enige om at han hadde skylden for den katastrofale endring i deres kår. Med bitterhet i sinnet vendte han seg til Gud og ropte: "Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt meg? For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å rale i ditt navn, har han gjorr ille mOt dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk." Og svaret lød: "Nå skal du se hva jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land." Igjen ble Moses minnet om pakten som Gud hadde opprettet med fedrene, og han fikk forsikring om at den ville bli oppfylt.