Mange undrer seg over israelittenes vantro og klage når de leser deres historie, og mener at de selv ikke ville ha vært så utakknemlige om de hadde vætt i deres sted. Men når detes egen tro blir satt på prøve, selv i småting, viser de like lire tro og tålmod som det gamle Israel. Når de opplever vanskeligheter, klager de over den måten Gud benytter for å lutte dem. Selv om øyeblikkets behov blir dekket, er det mange som er uvillige til å stole på Gud for fremtiden. De lever i stadig frykt for å bli fattige, og for at barna deres skal lide nød. Noen lever i sradig frykt for at noe ondt skal skje, eller de gjør vanskelighetene større enn de i vitkeligheten et, og et dermed blinde for de mange velsignelser de burde være takknemlige for. Hindringene som kommer i deres vei, skiller dem fra Gud fordi de fører til uro og gremmelse, i stedet for å få dem til å søke hjelp hos ham som er den eneste kilden til styrke.