I historiens morgen kapitel 3. 31. Fra side 53 i den engelske utgave. | tilbake |
Da hun merker at hun var alene, ble hun slått av en bange anelse om at det var fare på ferde. Men hun skjøv angsten fra seg, for hun regnet med at hun hadde visdom og styrke nok til å oppdage det onde og motstå det. Hun gav ikke lenger akt på engelens advarende ord, og snart stod hun der og stirret med en blanding av nysgjerrighet og beundring på det forbudte treet. Frukten så deilig ut, og hun spurte seg selv hvorfor Gud hadde holdt den tilbake fra dem. |