Stamfedtene til Edom og Israel var brødre, og forholdet mellom dem burde ha vært preget av broderlig vennskap og høflighet. Hverken da eller i fremtiden måtte istaelittene gjengjelde den fornærmelsen de ble utsatt fot da de ikke fikk dra gjennom landet. De måtte ikke regne med å legge undet seg noen del av Edom-landet. selv om istaelittene var Guds utvalgte folk, måtte de holde seg innenfor de grenser han hadde bestemt for dem. Gud hadde lovet dem en god arv, men de måtte ikke tro at de dermed hadde enerett til jorden, og at de kunne fortrenge alle andte.