Idet folkeskarene beveget seg oppover høydedraget mot den hellige byen, så de med ærbødighet på de mange som var på vei til templet fot å tilbe. De så tøkelsen Som steg til værs, og da de hørte trompetsignalene fra levittene som kunngjorde at den hellige tjenesten skulle begynne, ble de grepet av øyeblikkets inspirasjon og sang: "Stor er Herren og høylavet i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, der ytterste Norden, den store konges stad." "Der være fred innen din voll ro i dine saler!" "Lukk opp rettferdighetens porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren." "Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øyne, i forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem." |