Igjen drog Hanna sammen med sin mann til Silo, og i Guds navn fremstilte hun den dyrebare gaven fat presten med disse ord: "Hør meg, min hette! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos deg og bad til Herren. Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt meg det jeg bad ham om. Og nå gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til." Eli var dypt grepet av denne israelittiske kvinnes tro og gudsfrykt. Selv hadde han vært meget ettergivende overfor barna. Da han så hvilket stort offer denne mor brakte ved å gi fra seg sitt eneste barn for å hellige det til tjeneste for Gud, ble han fylt med ærefrykt og ydmykhet. Det føltes som en irettesettelse av ham selv for hans egenkjærlighet, og i ærbødighet og ydmykhet bøyde han seg for Herren og tilbad.