I nesten tusen år bodde Adam blant menneskene som et levende vitne om syndens følger. Trofast gjorde han sitt for å demme opp for bølgen av ondskap. Han hadde fått befaling om å lære sine etterkommere Herrens vei, og omhyggelig tok han vare på det Gud hadde åpenbart for ham, og gjentok det for de slektledd som fulgte. For barn og barnebarn helt til niende slektledd fortalte han om menneskers hellige og lykkelige tilstand i Paradiset. Han minnet dem igjen og igjen om sitt eget fall, og forklatte hvordan Gud gjennom lidelse hadde lætt ham nødvendigheten av å vise streng lydighet mot sin lov. Han fortalte dem også hva Gud i sin nåde hadde gjort fot å frelse dem. Likevel var det bate et fåtall som aktet på hans ord. Ofte ble han møtt med bitte bebteidelset fot den synd som hadde btakt slik ulykke ovet hans etterkommere.