David var klar over at der ville kaste glans over ham selv og hans styresert hvis han fikk virkeliggjøre der han hadde satt seg fore. Men han var villig til å gi seg inn under Guds vilje. Det er sjelden å møte en slik villig selvoppgivelse, endog blant kristne. Ofte et der slik at de som har kommer over sin beste alder, klynger seg til håpet om å utføre et eller annet storverk de har satt seg fore, men som de ikke lenger egner seg til. Gud taler kanskje til dem gjennom sitt forsyn, slik han talte til David gjennom sin profet, for å få dem til å forstå at den oppgaven de så gjerne vil ta på seg, ikke er berrodd dem. Deres oppgave er å berede veien for den som skal utføre verker. Men i stedet for å bøye seg for Guds vilje, er der mange som trekker seg tilbake som om de var blitt tilsidesatt. De mener at hvis de ikke kan gjøre der som de ønsker, vil de ikke gjøre noe i det hele tatt. Mange strever for å beholde et ansvar som de ikke er i stand til å bære. Forgjeves forsøker de å løse oppgaver som de ikke makter, samtidig som de forsømmer ting som de godt kunne utføre. På grunn av denne mangel på samarbeid blir Guds verk hemmet.