Dersom Kristus straks hadde gitt seg til kjenne for disiplene, vilde de ha vært tilfreds de vilde i sin store glede ikke ha ønske noe mer. Men det var nødvendig for dem å forstå hvordan hans misjon var forutsagt i alle forbilder og profetier i Det gamle Testamente. På denne måtte deres tro grunne seg. Kristus gjorde ikke noe mirakel for å overbevise dem om dette, men han forklarte først og fremst Skriften for dem. De hadde betraktet hans død som den beveggrunnen som gjorde ende på alle deres forhåpninger. Nå viste han dem fra profetiske skrifter at det nettopp var hans død som var det største bevis på deres tro.