I sin barmhjertighet hadde Jesus tilgitt Marias synder, han hadde kalt hennes kjære bror frem fra graven, og hennes hjerte strømmet over av takknemlighet. Hun hadde hørt at Jesus hadde talt om sin forestående død, og i sin dype kjærlighet og sorg lengtet hun etter å vise hvor høyt hun æret ham. Med stor personlig oppofrelse hadde hun kjøpt en alabastkrukke med «ekte, kostbar nardussalve» til å salve hans legeme med. Men nå var det mange som sa at han snart skulle bli kronet til konge. Hennes sorg ble forvandlet til glede, og hun var ivrig etter å være den første til å ære sin Herre. Hun slo i stykker krukken med salve og helte innholdet ut over Jesu hode og føtter. Gråtende la hun seg på kne foran Jesus, mens tåtene hennes vætet føttene hans, og hun tørket dem med det lange, fyldige håret.