Det har aldri vært Guds hensikt at det ene menneskes sinn skulle være fullstendig behersket av en annens. Og den som anstrenger seg for at hans elevers personlighet skal bli oppslukt av hans egen, slik at han blir sinn, vilje og samvittighet for dem, påtar seg et fryktelig ansvar. Disse elevene kan ved visse anledninger opptre som veltrente soldater. Men når tvangen blir fjernet, viser det seg at de mangler selvstendighet til å handle på grunnlag av faste prinsipper. De som gjør det til sitt mål å opplære elevene sine slik at de kan innse og føle at evnen til å gjøre dem til prinsippfaste menn og kvinner, skikket til enhver stilling i livet, ligger hos dem, er de nyttigste lærere med den varigste fremgangen. For likegyldige iakttakere vil deres arbeid kanskje ikke tre frem i det fordelaktigste lys, og deres oppgave blir kanskje ikke så høyt verdsatt som hos den læreren som holder elevenes sinn og vilje under absolutt kontroll. Men elevenes fremtidige liv vil åpenbare hvilken oppdragelsesmetode som er den beste.