Loven som ble gitt til mennesket i Eden, er omtalt sammen med den straffen de skulle få hvis de var ulydige. Så følger skildringen om fristelsen og fallet og den straffen som ble gitt våre feilende forfedre. Deres eksempel er gitt oss som en advarsel mot ulydighet for at vi kan være overbevist om at den straff synden gir, er døden, at Guds gjengjeldende rettferdighet aldri uteblir, og at han av sine skapninger krever streng aktelse for sine bud. Hvor bestemte var ikke de straffebestemmelsene som ble knyttet til loven da den ble gitt på Sinai, hvor sikker var ikke den straffen som skulle følge overtredelsen av denne loven, og hvor tydelige er ikke de tilfellene som er omtalt som bevis for den kjensgjerningen! |